Dramaturgien av ” haren og Skillpadden”
Filmen åpner med scenen av et stort løp som er i ferd med å begynne. Det utspilles i skogen med alle skogens dyr, og det er to motstandere som skal løpe mot hverandre i et kappløp. Man ser to hytter, ut av den ene kommer den ene motstanderen, en rask og kjepphøy hare, og ut av den andre hytta kommer en avslappet og kansje litt utslitt ydmyk skillpadde.
Man merker fort at haren har seieren i lomma siden han er ufatrelig mye raskere en skillpadda. Etter at løpet bare har vart i noen sekunder er haren allerede flere hundre meter forann, men skillpadda løper så fort han kan videre. Haren gjør narr av skillpadda ved å late som han sover i veikanten så skillpadda skal tror han har en fordel. Spenningen øker mens skillpadden løper, men haren tar han fort igjen, men han blir fort stoppet... av sitt eget ego. Haren stopper ved en jente skole for harer der han ser små kaniner han kan imponere. Mens haren var opptatt med å vise sine kunster og skryte, hadde skilpadda løpt forbi skolen og var på vei mot målstreken.
Når haren hører publikumet rope, setter han fort opp farten og begynner å løpe mot skilpadda. Spenningen øker mens haren kommer nærmere og nærmere ,og skillpadden nærmerseg målstreken. Kilmakset kommer når de er rett før målstreken og man ser at skillpadden vinner med en halslengde bokstaveligtalt! The point of no return er også her siden det ville være ulogisk å gå tilbake når man er så spent på hvem som vinner. Historien ender med at den ydmyke skilpadden vinner over den pompøse haren. Det viser bare at hovmod ikke lønner seg, at det er bere å være snill og ydmyk ovenfor alle!
fredag 23. november 2007
onsdag 14. november 2007
Medie Kunnskap.
Oppgave 2. s 91.
Jeg valgte å fokusere på avisen i denne oppgaven. Det er en utrykksform som har blitt forandret så utrolig mye ved hjelp av digitaliseringen av samfunnet.
Den første norske avisen kom ut i det sene året 1763, men jeg går rett på sak om digitaliseringen av aviser som startet i 1995.
Man kan jo starte med å si at digitaliseringen har gjort at nyheter kommer raskere en noen gang! I den tradisjonelle avisen som blir trykt en viss tid på dagen er det jo aldri noen totalt ”ferske” nyheter, mens i nettaviser så kan ting bli skrevet om og publisert bare minutter etter hendelsen faktisk har skjedd. Ofte er disse nett sakene lettleste som notater, mens den som kommer i papiravisen er mer utfyllende og vell skrevne. Dette mønsteret er veldig vanlig, saker i nettavisen er ofte skrevet på et litt mer lettlest språk enn i tradisjonelle aviser.
Oppsettet har også forandret seg radikalt. Sakene på nettet er som oftest satt opp på en hovedside som i papiraviser, men nå har du muligheten til å bevege deg nedover på siden å få et mye større utvalg av både gamle og nye store saker, i tillegg til denne eksplosjonen av informasjon så kommer det også en negativ eksplosjon av reklame! Reklame fyller store deler av alle internett aviser som irriterer mer en noen få lesere nå til dags.
Tilgangen til nyheter som jeg sa tidligere er større en noen sinne. Det er mye lettere nå og få samlet avisene. De fleste nettaviser har et arkiv de selg lager og har åpent for offentligheten, så du slipper og måtte ringe inn til en avis redaksjon for å få sendt gamle avsier til deg selv lenger. Det blir også mindre papir, mindre forurensing og mindre nedkutting av trær.
Papir avisen er en statisk utrykks form, det er bilder og tekst men ingenting som beveger seg og lager lyd, dette forandret seg i 1995. I nett aviser er det ofte både nett tv og nett radio som gjør alt dynamisk og samler flere medier og gjør alt så mye større og mer interessant. Så man kan vel si at nettet har bundet sammen avisen og tv-ens gamle roller i et nytt samarbeid.
Får en ny leser på nettet kan avisen virke vanskelig å forstå i begynnelsen , men nettet har så mange flere muligheter for bl.a. debatt! Her kan man debattere online uten å trenge å vente til neste dag for å se motstanderens svar. Dette åpner en helt ny verden for snakkesalige mennesker. Man kan også for eksempel lese store kultur artikler her som inneholder musikk og spille anmeldelser.( se eks dagbladet)
Å det er lett å finne seg fram når du først har lært det, så man kan vel si at avisen har gått fra et lite medie, til et enormt informasjon senter hvor du kan finne alt mellom himmel og jord.
Patrick M 2std
Oppgave 2. s 91.
Jeg valgte å fokusere på avisen i denne oppgaven. Det er en utrykksform som har blitt forandret så utrolig mye ved hjelp av digitaliseringen av samfunnet.
Den første norske avisen kom ut i det sene året 1763, men jeg går rett på sak om digitaliseringen av aviser som startet i 1995.
Man kan jo starte med å si at digitaliseringen har gjort at nyheter kommer raskere en noen gang! I den tradisjonelle avisen som blir trykt en viss tid på dagen er det jo aldri noen totalt ”ferske” nyheter, mens i nettaviser så kan ting bli skrevet om og publisert bare minutter etter hendelsen faktisk har skjedd. Ofte er disse nett sakene lettleste som notater, mens den som kommer i papiravisen er mer utfyllende og vell skrevne. Dette mønsteret er veldig vanlig, saker i nettavisen er ofte skrevet på et litt mer lettlest språk enn i tradisjonelle aviser.
Oppsettet har også forandret seg radikalt. Sakene på nettet er som oftest satt opp på en hovedside som i papiraviser, men nå har du muligheten til å bevege deg nedover på siden å få et mye større utvalg av både gamle og nye store saker, i tillegg til denne eksplosjonen av informasjon så kommer det også en negativ eksplosjon av reklame! Reklame fyller store deler av alle internett aviser som irriterer mer en noen få lesere nå til dags.
Tilgangen til nyheter som jeg sa tidligere er større en noen sinne. Det er mye lettere nå og få samlet avisene. De fleste nettaviser har et arkiv de selg lager og har åpent for offentligheten, så du slipper og måtte ringe inn til en avis redaksjon for å få sendt gamle avsier til deg selv lenger. Det blir også mindre papir, mindre forurensing og mindre nedkutting av trær.
Papir avisen er en statisk utrykks form, det er bilder og tekst men ingenting som beveger seg og lager lyd, dette forandret seg i 1995. I nett aviser er det ofte både nett tv og nett radio som gjør alt dynamisk og samler flere medier og gjør alt så mye større og mer interessant. Så man kan vel si at nettet har bundet sammen avisen og tv-ens gamle roller i et nytt samarbeid.
Får en ny leser på nettet kan avisen virke vanskelig å forstå i begynnelsen , men nettet har så mange flere muligheter for bl.a. debatt! Her kan man debattere online uten å trenge å vente til neste dag for å se motstanderens svar. Dette åpner en helt ny verden for snakkesalige mennesker. Man kan også for eksempel lese store kultur artikler her som inneholder musikk og spille anmeldelser.( se eks dagbladet)
Å det er lett å finne seg fram når du først har lært det, så man kan vel si at avisen har gått fra et lite medie, til et enormt informasjon senter hvor du kan finne alt mellom himmel og jord.
Patrick M 2std
Jeppe på Bjerget!
I 4 år nå har det hvert en tradisjon på st. Olav videregående skole i Sarpsborg å sette opp et skuespill rundt disse høsttider. I Fjor var det oldtidens ”Lysistrata” som ble spilt, og i år har de valgt å sette opp det morsomme skuespillet” Jeppe på Bjerget” av Ludvig Holdberg. Til min fornøyde overraskelse var det ikke original stykket som skulle bli satt opp, men en ny, modernisert versjon. Handlingen er stort sett den samme som med sin forgjenger fra 1700 tallet, men denne utspiller seg i 2007 og var overraskende forfriskende.
Som vanlig handler skuespillet om den alkoholiserte bonden Jeppe som sliter med lange arbeidsdager for Baronen og altfor lite penger i lomma. I tillegg til dette har han en kone fra helvete ved navn Nille som ved hjelp av sin ”mester Erik” gir han kraftig juling dagen lang. En dag skal Jeppe ut for å handle for Nille, men isteden drar han til baren og drikker bort pengene til kona. Han sovner på en søppeldynge, og der blir han funnet av baronen og hans følge. Der bestemmer de seg for å spille han et lite puss, et lite bytte for en dag.
Jeg fikk et intervju med Pia Otterstad. En glad 16 åring som går i klasse 1STC og spiller selveste Nille i første scene, i første akt.
Hun introduserte seg selv som Pia, og var en vakker jente med blondt hår og blå øyne, det var vanskelig å tenke på at denne jenta spiller selveste ”søstera til satan”, for å sitere Jeppe selv.
- Hei og takk for intervjuet Pia, hva syntes du om spille en av hoverrollene i dette gamle skuespillet?
- Jeg syns det var utrolig gøy å kunne spille en helt annen person enn den jeg er privat. Det å spille en kontrollerende og voldelig husmor er mye morsommere enn det høres ut det kan jeg love deg! Det er også noe helt spesielt å opptre foran et stort publikum, både med elever og foreldre.
At denne jenta var en ivrig skuespiller var det ikke noe tvil om, med et lite glimt i øyet og et stort smil virket det perfekt for henne å stå på en scene å få folk til å le.
- Men hvordan var det for deg å spille akkurat Nille?
- Nille er en morsom karakter å spille, å heller ikke så vanskelig som man skulle tro. Du trenger bare å tenke på noe som gjør deg skikkelig forbanna og bare la det gå ut over den stakkaren som spiller Jeppe. Ja jeg må si at det er den morsomste rolla jeg har spilt å det var deilig å få skjelt ut noen foran et stort publikum, garantert noe å anbefale.
Hun lo for seg selv mens hun smilte stolt og var klar for neste spørsmål
- Men alt i alt, hva synes du om skuespillet? Fornøyd med det hele?
Hun tenkte litt lengre denne gangen, klødde seg litt på haka og så litt tomt i taket. Etter noen sekunder kom hun raskt tilbake.
- Jeg syns det ble veldig bra! Alles prestasjoner var over det noen kunne forvente! Jeg syns det ble altfor kort men… kunne gjerne vart i en time til! Men regissøren gjorde en veldig bra jobb med å motivere oss og jeg kommer virkelig til å savne å jobbe med det!
- Så du syns det er en bra tradisjon å ha på St. Olav? Å sette opp et nytt skuespill hvert år?
Øynene hennes lyste opp og hun svarte med iver
- Det er en utrolig bra tradisjon! Det hjelper 1 klassinger å bli bedre kjent å hjelper også til å muntre opp norsk faget i disse dystre høsttidene.
Jeg smilte til meg selv for det var akkurat det jeg tenkte da jeg spille i Lysistrata for et år siden. Jeg takket for meg og avsluttet dette intervjuet som hjalp meg inn teaterets og Nilles sjarmerende men litt syke verden.
Patrick Myhrvang 2std
I 4 år nå har det hvert en tradisjon på st. Olav videregående skole i Sarpsborg å sette opp et skuespill rundt disse høsttider. I Fjor var det oldtidens ”Lysistrata” som ble spilt, og i år har de valgt å sette opp det morsomme skuespillet” Jeppe på Bjerget” av Ludvig Holdberg. Til min fornøyde overraskelse var det ikke original stykket som skulle bli satt opp, men en ny, modernisert versjon. Handlingen er stort sett den samme som med sin forgjenger fra 1700 tallet, men denne utspiller seg i 2007 og var overraskende forfriskende.
Som vanlig handler skuespillet om den alkoholiserte bonden Jeppe som sliter med lange arbeidsdager for Baronen og altfor lite penger i lomma. I tillegg til dette har han en kone fra helvete ved navn Nille som ved hjelp av sin ”mester Erik” gir han kraftig juling dagen lang. En dag skal Jeppe ut for å handle for Nille, men isteden drar han til baren og drikker bort pengene til kona. Han sovner på en søppeldynge, og der blir han funnet av baronen og hans følge. Der bestemmer de seg for å spille han et lite puss, et lite bytte for en dag.
Jeg fikk et intervju med Pia Otterstad. En glad 16 åring som går i klasse 1STC og spiller selveste Nille i første scene, i første akt.
Hun introduserte seg selv som Pia, og var en vakker jente med blondt hår og blå øyne, det var vanskelig å tenke på at denne jenta spiller selveste ”søstera til satan”, for å sitere Jeppe selv.
- Hei og takk for intervjuet Pia, hva syntes du om spille en av hoverrollene i dette gamle skuespillet?
- Jeg syns det var utrolig gøy å kunne spille en helt annen person enn den jeg er privat. Det å spille en kontrollerende og voldelig husmor er mye morsommere enn det høres ut det kan jeg love deg! Det er også noe helt spesielt å opptre foran et stort publikum, både med elever og foreldre.
At denne jenta var en ivrig skuespiller var det ikke noe tvil om, med et lite glimt i øyet og et stort smil virket det perfekt for henne å stå på en scene å få folk til å le.
- Men hvordan var det for deg å spille akkurat Nille?
- Nille er en morsom karakter å spille, å heller ikke så vanskelig som man skulle tro. Du trenger bare å tenke på noe som gjør deg skikkelig forbanna og bare la det gå ut over den stakkaren som spiller Jeppe. Ja jeg må si at det er den morsomste rolla jeg har spilt å det var deilig å få skjelt ut noen foran et stort publikum, garantert noe å anbefale.
Hun lo for seg selv mens hun smilte stolt og var klar for neste spørsmål
- Men alt i alt, hva synes du om skuespillet? Fornøyd med det hele?
Hun tenkte litt lengre denne gangen, klødde seg litt på haka og så litt tomt i taket. Etter noen sekunder kom hun raskt tilbake.
- Jeg syns det ble veldig bra! Alles prestasjoner var over det noen kunne forvente! Jeg syns det ble altfor kort men… kunne gjerne vart i en time til! Men regissøren gjorde en veldig bra jobb med å motivere oss og jeg kommer virkelig til å savne å jobbe med det!
- Så du syns det er en bra tradisjon å ha på St. Olav? Å sette opp et nytt skuespill hvert år?
Øynene hennes lyste opp og hun svarte med iver
- Det er en utrolig bra tradisjon! Det hjelper 1 klassinger å bli bedre kjent å hjelper også til å muntre opp norsk faget i disse dystre høsttidene.
Jeg smilte til meg selv for det var akkurat det jeg tenkte da jeg spille i Lysistrata for et år siden. Jeg takket for meg og avsluttet dette intervjuet som hjalp meg inn teaterets og Nilles sjarmerende men litt syke verden.
Patrick Myhrvang 2std
mandag 29. oktober 2007
Harry Potter og De Vises Stein.
Alt i alt så er det den samme historien som går igjen igjennom alle de 3 mediene, filmen, boka, og dataspill. Men ting blir fortynnet etter hvert som de forflytter seg. I selve boka Harry potter og de vises stein så for man historien i sin helhet med alle detaljer og originalitet. Boka er lengre enn filmen, selv om det er den samme historien. Boka er mer spennende, en ting som hender, varer kanskje fem minutter på filmen, mens i boka er den på flere sider.
Alt i alt så er det den samme historien som går igjen igjennom alle de 3 mediene, filmen, boka, og dataspill. Men ting blir fortynnet etter hvert som de forflytter seg. I selve boka Harry potter og de vises stein så for man historien i sin helhet med alle detaljer og originalitet. Boka er lengre enn filmen, selv om det er den samme historien. Boka er mer spennende, en ting som hender, varer kanskje fem minutter på filmen, mens i boka er den på flere sider.
Et eksempel på detter er at: klimakset i filmen er mye mer dramatisk enn i boken . For eksempel blir Krengle til stein der Harry Potter tar på han og forvandles så til støv, istedenfor å bare bli brent. Harry nøler også et like øyeblikk, mens det ser ut som han kommer til å gi steinen til Voldemort. Siden Harry faktisk ser Krengle dø, istedenfor å besvime før han gjør det, kan dette lede til en endring i historien i den femte filmen. Det er mange små detaljer som blir gjort om eller kuttet ned på i filmen på denne måten. Et annet eksempel på dette kan være om dragen Norbert (som Gygrid vinner i et veddemål på en pub). Historien om den lille dragen er blitt dramatisk kuttet ned i filmen og er nesten ikke med, mens i boka spiller han en mer sentral rolle. Alt i alt så er filmen en ”oversiktelig” og Udetaljert versjon av boka, som bare tar med hoveddelene.
I spille versjonen så har historien blitt dramatisk forandret, med innlagte ”oppdrag”og ting å gjøre, som bare er med i spillet å ikke i verken filmen og boka. Dette måtte til for å få spilleren mer inn i historien, selv om dette brøt med bokas oppsetting. Men i spillets forsvar så har spillet bl.a. med en ”poltergeist- figur” med navn gnav, som ikke er noe med i filmen, men er godt illustrert i boka, så ting går opp i opp.
torsdag 18. oktober 2007
mandag 27. august 2007
Det er litt rart å tenke på hvordan vi kommmuniserer her i år2007... nå sitter jeg her i et klasserom stapp fullt med pc'er og skal skrive en blogg om kommunikasjon som skal kunne nå alle i hele verden som har en pc....skulle jeg gjort dette for 40 år siden....måtte jeg har skrevet veldig ,VELDIG mange brev..vi måtte jo ha avla opp brevduer som det ikke var noen morgendag her ...
Bare når jeg var liten og gikk på barneskolen måtte vi jo sende lapper og papirfly for å få noe gjennom klasserommet. Nå for tiden er det jo 8 åringer som går rundt med high tech nokia telefoner som de må bære med begge hender og de ikke forstår en døyt av.
Dette med at yngre og yngre begynner å lære seg ny teknologi er vel ganske bra... vis de lærer seg tidlig å bruke bla mobil telefon er de jo lett å få tak i av foreldre vis noe skulle skje,
MEN kansje vi heller skal la barn være barn... ikke dra de inn i denne rare verden av kommunikasjon, hvor personer du snakker med på nettet kansje ikke er den personen du tror... der små uskyldige barn lett kan bli lurt inn i farlige situasjoner.
Dette er nok en diskusjon som ikke kommer til å ta slutt i noen tid fremover... og hvem vet hva slags kommunikasjons metoder som fremtiden vil bringe...3G teknologi revelusjonerer telefon bruk via at det er mulig og se den andre personen gjennom et kamera.. dette kan jo være flott.. kanskje ikke fullt så morro vis du tar telefonen tidlig om morran og kjæresten vil snakke ,og du ser ut som som du har sovet i en busk i et par uker, eller vis ho mor ringer og du ikke er helt sikker på hvor du er for øyeblikket.... men men dette er bare bagateller i forhold til hva slags fantastiske ting kommunikasjons teknologien vil bringe fremover.... tenk på hva barn om 100 år vil lære seg på skolen om vår kommuniksjon og verden.
Pat.
Bare når jeg var liten og gikk på barneskolen måtte vi jo sende lapper og papirfly for å få noe gjennom klasserommet. Nå for tiden er det jo 8 åringer som går rundt med high tech nokia telefoner som de må bære med begge hender og de ikke forstår en døyt av.
Når 6 åringer begynner på skolen i norge har de pc bruk fra første dag... der de lærer å skrive, regne og etterhvert kommunisere.. pc er en kommunikasjons metode som kommer til å dominere i fremtiden... jeg kommuniserer jo bla gjennom en pc akuratt nå...
Man kan jo lure på om denne fremgangen er postiv eller negativ... jeg personelig mener at dette er en del av verdens gang, og all fremgang vi gjør innenfor teknologi er positiv. Som for eksempel vis du har gått deg bort langt inn i en skog er det jo ganske greit å kunne ha en mobil så du kan få ringt etter hjelp, i steden for å skrive noe på et solid blad fra et tre og se etter nærmeste postkasse....
Dette med at yngre og yngre begynner å lære seg ny teknologi er vel ganske bra... vis de lærer seg tidlig å bruke bla mobil telefon er de jo lett å få tak i av foreldre vis noe skulle skje,
MEN kansje vi heller skal la barn være barn... ikke dra de inn i denne rare verden av kommunikasjon, hvor personer du snakker med på nettet kansje ikke er den personen du tror... der små uskyldige barn lett kan bli lurt inn i farlige situasjoner.
Dette er nok en diskusjon som ikke kommer til å ta slutt i noen tid fremover... og hvem vet hva slags kommunikasjons metoder som fremtiden vil bringe...3G teknologi revelusjonerer telefon bruk via at det er mulig og se den andre personen gjennom et kamera.. dette kan jo være flott.. kanskje ikke fullt så morro vis du tar telefonen tidlig om morran og kjæresten vil snakke ,og du ser ut som som du har sovet i en busk i et par uker, eller vis ho mor ringer og du ikke er helt sikker på hvor du er for øyeblikket.... men men dette er bare bagateller i forhold til hva slags fantastiske ting kommunikasjons teknologien vil bringe fremover.... tenk på hva barn om 100 år vil lære seg på skolen om vår kommuniksjon og verden.
Pat.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
