Dramaturgien av ” haren og Skillpadden”

Filmen åpner med scenen av et stort løp som er i ferd med å begynne. Det utspilles i skogen med alle skogens dyr, og det er to motstandere som skal løpe mot hverandre i et kappløp. Man ser to hytter, ut av den ene kommer den ene motstanderen, en rask og kjepphøy hare, og ut av den andre hytta kommer en avslappet og kansje litt utslitt ydmyk skillpadde.

Man merker fort at haren har seieren i lomma siden han er ufatrelig mye raskere en skillpadda. Etter at løpet bare har vart i noen sekunder er haren allerede flere hundre meter forann, men skillpadda løper så fort han kan videre. Haren gjør narr av skillpadda ved å late som han sover i veikanten så skillpadda skal tror han har en fordel. Spenningen øker mens skillpadden løper, men haren tar han fort igjen, men han blir fort stoppet... av sitt eget ego. Haren stopper ved en jente skole for harer der han ser små kaniner han kan imponere. Mens haren var opptatt med å vise sine kunster og skryte, hadde skilpadda løpt forbi skolen og var på vei mot målstreken.

Når haren hører publikumet rope, setter han fort opp farten og begynner å løpe mot skilpadda. Spenningen øker mens haren kommer nærmere og nærmere ,og skillpadden nærmerseg målstreken. Kilmakset kommer når de er rett før målstreken og man ser at skillpadden vinner med en halslengde bokstaveligtalt! The point of no return er også her siden det ville være ulogisk å gå tilbake når man er så spent på hvem som vinner. Historien ender med at den ydmyke skilpadden vinner over den pompøse haren. Det viser bare at hovmod ikke lønner seg, at det er bere å være snill og ydmyk ovenfor alle!